Hvilke akvarier lønner det seg å bygge selv? De over 700 liter, tipper jeg. Å bygge selv krever verktøy, og det dukker opp utgifter som man ikke har tenkt på underveis. I tillegg er kar på 700 liter og nedover billige i butikken. De selges ofte på tilbud til nærmere halvparten av veiledende utsalgspris. På toppen av dette kommer bruktmarkedet. Problemet oppstår når man vil ha store kar. Store kar er nøkkelen til det jeg synest er interessant innen akvaristikken, nemlig å gå ut i norsk natur og hente dyr og planter og studere dem i et biotopakvarium. Dyrene må kunne leve mest mulig uhemmet i karet. Jeg vil se dem jakte på sine naturlige byttedyr, gå i stim, hevde territorium osv, slik de gjør i naturen.
Man får ikke kvantumsrabatt på akvarier. Tvert imot. Ta en kikk på denne tabellen, som angir pris på rektangulære kar, uten tilbehør, i en butikk.
Størrelse | Pris | Pris per liter |
325 L | 2748 kr | 8.46 kr |
530 L | 4027 kr | 7.60 kr |
720 L | 6170 kr | 8.57 kr |
900 L | 11096 kr | 12.33 kr |
En av de mest rimelige måtene å lage kar selv på er å bygge det av kryssfiner og kun ha glass i frontplaten. Det er tross alt ikke nødvendig med mer glass i karet. Bunnplaten blir jo likevel dekket, bakveggen står som regel inntil en vegg, og det gjør ofte en av sideveggene også. Så man taper lite innsyn i karet. Hvis man skal ha et stort kaldtvannskar må man likevel isolere mest mulig for å unngå varmetap fra rommet det står i. Kryssfiner er et fantastisk materiale. Det ble, ifølge en artikkel jeg leste på nettet, opprinnelig utviklet for bruk i fly. Idag blir det brukt til alle mulige formål der det trengs plater som har treets gode egenskaper både i lengde og bredderetningen. Det som gjør tre til et godt konstruksjonsmateriale er de sterke trefibrene som går i lengderetningen. I bredderetningen er treet desverre svakt. Det er derfor det er så lett å kløyve en trekubbe med øks, mens det tar lang tid å kutte den over på tvers. Dette blir et kjempeproblem når man skal lage plater av tre siden platene knekker på langs av fibrene. Kryssfineren løser dette med flere sammenlimte lag der fibrene ligger på langs og tvers annenhvert lag. Man ofrer litt maksimalstyrke til fordel for mer funksjonell og beregnelig styrke. Kryssfiner egner seg derfor ypperlig som bærende konstruksjon i akvarium.
I 2001 begynnte jeg å drømme om å lage mitt eget akvarium. Jeg hadde ikke noen langtidsbolig og måtte lage et kar som kunne transporteres. Dette var jo en utfordring siden jeg ønsket et kar på 2-3 kubikkmeter. Å få noe slikt inn gjennom en dør, inn i en bil, eller i det hele tatt løfte det i et stykke var umulig. Løsningen måtte bli et kar som relativt lett kunne demonteres. Så jeg bestemt meg for å bruke samme prinsipp som brukes i betongforskalinger. Relativt tynne kryssfinerplater forsterket med 48x98 trebjelker på baksiden. Jeg laget 4 slike plater og boltet dem, og frontplaten med glasset i, sammen.
Bildet viser konstruksjonsprinsippet. Her er bakveggen og de to sideveggene. Kryssfinerplatene er relativt tynne, men de kraftige bjelkene hindrer at de kan bøye seg som følge av vanntrykket.
Innsiden av samme oppsett. Merk bunnplaten ligger mellom veggplatene.
Her er karet satt opp på stativet. Frontplaten er satt på. Den er i praksis bare er en glassramme.
Nærbilde av frontplaten med L profilen som glasset skal stå i.
Den tradisjonelle måten. | Min metode. |
Fordeler
|
Fordeler
|
Jeg er ganske sikker på at karet mitt er overdimensjonert. Dvs at det kunne vært lettere og litt billigere. En ting jeg er skikkelig irritert over er at jeg ikke klarte å finne noen måte å dimensjonere kryssfinerplater på, dvs hvor mye bøyetrykk en kryssfinerplate som holder på vann utsettes for. Hvis jeg hadde visst dette kunne jeg ha utnyttet kryssfinerens styrke mer effektivt. Slik som det er nå brukte jeg en formel for trebjelkedimensjonering til å beregne hvor mye kryssfineren tålte.
Dette med dimensjonering er et av de vanskeligste temaene når det gjelder å bygge selv. Det ser man i diskusjoner på nettet. Folk har ikke peiling på hvordan tykt glass, hvor tykke planker ol. de skal bruke for å få ting til å bli sterkt nok. Det er forståelig at dette er vanskelig. For å forstå dette med dimensjonering skikkelig må man nesten være utdannet sivilingeniør. Dvs mange års studium i matematikk, kjemi og fysikk. Jeg har min utdanning innen programvare. Men jeg har endel fysikk og matematikkutdanning og mener jeg har funnet løsningen på hvordan man kan dimensjonere den typen kar jeg har laget. Hvis man skal dimensjonere selv bør man helst kunne litt matte og fysikk, f.eks fra videregående. Hvis ikke mener jeg at sikkerhetsmarginene er så store på mitt kar at man kan ta utgangspunkt i det og modifisere ved hjelp av sunt bondevett.
Når man dimensjonerer er det en størrelse som er sentral: Trykk. Trykket er i fysikken definert som kraft per areal og er i praksis belastningen et materiale utsettes for. Når en gjenstand er del av en bærende konstruksjon utsettes den for trykk. Trykket er kan være forskjellig på hvert enkelt punkt inne i gjenstanden. Dvs gjenstanden utsettes i praksis for uendelig mange forskjellige trykk! Spørsmålet er: Kan vi finne en øvre grense for disse trykkene? Dvs kan vi finne trykket i det punktet der gjenstanden utsettes for høyest trykk? Hvis vi kan det og vet hvilket materiale gjenstanden består av i det punktet så kan vi vite om gjenstanden tåler belastningen den utsettes for i konstruksjonen. Alle byggematerialer har nemlig blitt testet ved diverse forskningsinstitusjoner opp igjennom historien og har fått definert et makstrykk de kan utsettes for. F.eks trelast styrkeklasse C18 (som er det vanlige man får i byggevarebutikker) tåler 18 Newton per kvardatmillimeter. Man klassifiserer også trykket etter hvordan det oppstår. Man har strekketrykk, trykk ved sammenpressing og bøyetrykk. Dette er en svært grov forenkling av trykkberegning, men jeg holder det så enkelt her for at folk som ikke har vært borti dette før skal ha en sjanse. Dette er en introduksjon, ikke noe annet. Når det gjelder strekking og sammentrykking trenger vi ikke å bekymre oss særlig mye for disse. For eksempel skal en 10x10cm treklosse tåle 18 tonn uten å bli presset sammen. Det skal også kunne henge 18 tonn fra den. Det er bøyetrykket som er det kritiske. Å beregne maks bøyetrykk på en trebjelke er vanskelig. Jeg greide å grave opp disse to formlene i en bok for snekkerlærlinger:
Ved å anse både kryssfinerplatene og plankene som bjelker som skulle bære sin del av vannet i akvariet så klarte jeg å bruke denne formelen til å beregne distansen mellom plankene og til å sjekke at det var nok planker til å holde vekten av karet. Det er i tillegg viktig med sikkerhetsfaktor. Sikkerhetsfaktor vil si at man lager x antall ganger så sterkt som det trenger å være for å kompensere for materialsvakheter, feil og punkttrykk som steiner, bølger osv. Så vidt jeg husker brukte jeg sikkerhetsfaktor på minst 3 i forbindelse med planker og kryssfinerplater.
Glass er forferdelig dyrt. Jeg ringte rundt til ca 6 forskjellige glassmestere i
bergensområdet og spurte om prisen på 12mm og 15mm glass. Til min store forbauselse
fant jeg ut at alle hadde samme pris:
Kr 1650 + moms per m2 for 12mm.
Kr 3125 + moms per m2 for 15mm.
Dette var veilendene utsalgspris. Jeg fant senere ut at når jeg bestillte en plate på nesten 2
m2 var alle villige til å gi ca 40% rabatt!
Alle glassmestre kan bestille slike plater ferdig tilskjært på nøyaktige mål. Det ser ut til at
de kjøper dem ferdig tilskjært fra en leverandør.
Så hvor tykt glass trenger man? Heldigvis finnes det et flott dimensjoneringsprogram ute
på nettet. Det er et excel regneark og er laget av Federation of New Zealand Aquatic
Societies. Antar dette er en slags paraplyorganisasjon for akvarieklubber på New
Zealand.
Her kan man lese detaljert info om glassdimensjonering og laste ned et fantastisk program om gjør det enkelt å beregne alt man trenger å vite. Profesjonelle akvariebyggere bruker sikkerhetsfaktor 2. Dette ser man hvis man måler tykkelsen på glasset og setter den sammen med lengde og høyde (el bredde) inn i programmet. Vi som er amatører bør vel bruke noe høyere faktor (populært kallt ”angstfaktor”). Jeg brukte ca 2.5. Jeg vil absolutt anbefale at man bruker dette programmet isteden for tabeller man finner på nettet. Dette er fordi bøyetrykket på glasset er så utrolig sensitivt for vanndybden. Bare noen centimeter dypere vann kan øke trykket voldsomt. Derfor har tabeller som hopper 5 eller 10 cm i slengen en tendens til å overdimensjonere kraftig. Jeg har sett tabeller som har gitt sikkerhetsfaktor 6 i visse kombinasjoner av dybde og bredde. Bruker man et program har man full kontroll på sikkerhetsfaktoren. En viktig ting å merke seg er at vannet som er under nederste kanten på glasset ikke skaper noe trykk mot glasset. Man kan derfor trygt lage karet slik at glasset ikke går helt ned til bunnen av karet. Min glassplate var 243x70.5cm 12mm, kostet 2226 kroner inklusive moms hos Johnsen glass på Sotra.
Vare | Antall | Pris kr | Pris totalt |
Vest System Epoxy 1.2kg | 1 | 450 | 450 |
Polyuretanlakk Hempel 750ml | 2 | 279 | 558 |
Gjenget jernstang 10mm (meter) | 6 | 15 | 90 |
Beslagskruer pk. | 2 | 45 | 90 |
Firkanskiver 10 | 5 | 22 | 110 |
Beslag 105x10x90 20stk | 2 | 209 | 418 |
Treskruer 250 | 2 | 18 | 36 |
Diverse maleutstyr | 1 | 77 | 77 |
Mutre 10stk | 9 | 10 | 90 |
Glassplate 2430x705x12mm | 1 | 2226 | 2226 |
12mm meranti xfiner (2440x1220mm plate) | 3 | 329 | 987 |
4mm meranti xfiner (2440x1220mm plate) | 3 | 110 | 330 |
48x198mm trelast C18 (meter) | 11 | 39 | 429 |
48x98mm trelast c18 (meter) | 70 | 18 | 1260 |
Hempel Light primer 2.25L | 2 | 289 | 578 |
Hempel Light primer 0.75L | 1 | 179 | 179 |
Maleruller | 6 | 30 | 180 |
Tynner til polyuretanlakk | 1 | 100 | 100 |
Tynner til light primer | 1 | 100 | 100 |
Tørkepapir | 2 | 30 | 60 |
Sparkel | 1 | 54 | 54 |
Silikon 300ml | 7 | 74 | 518 |
Lady interiørmaling | 1 | 140 | 140 |
Jotun heftgrunn | 1 | 100 | 100 |
Biltema malingtynner | 2 | 40 | 80 |
Totalt | 9478 |
Det første jeg gjorde var å lage stativet. Det består av 2 langsgående bjelker. Hver bjelke består av 2 stk 48x198mm planker, boltet sammen. Sammen men 4 treklosser utgjorde disse det provisoriske stativet til konstruksjonsperioden. Deretter var det å kappe til alle plankene. De måtte være på millimeteren nøyaktige, og det gikk sånn noenlunde greit med en kapp og gjæresag. Kryssfinerplatene skar jeg til med sirkelsag.
Foran på bildet er de store bærebjelkene og deler til frontplaten.
Plankeskjellettene ble skrudd sammen med lange treskruer og jeg brukte en god del beslag. I veggene brukte jeg mest beslag nede og relativt få oppe. Bunnplaten ble laget på en litt rar måte. Her brukte jeg ikke langsgående planker, men jeg vil anbefale at bunnplaten lages på samme måte som veggene så jeg går ikke mer inn på særegenhetene til bunnplaten. Man kan sikkert klare seg med færre beslag hvis man bruker lim i sammenføyningene. Så ble kryssfinerplatene skrudd på skjellettet med 30mm lange treskruer, 5 stk på hver tverrplanke. Frontplaten ble laget helt i tre fordi denne i praksis bare er en ramme for glasset. Nå var det tid for å borre hull til boltene som skulle holde platene sammen. Jeg satte karet sammen med tvinger og borret tvers igjennom på hvert hullpunkt. Så laget jeg bolter. Brukte 10mm helgjenget stang fra BSiltema som ble kappet opp med vinkelsliper og filt ren i kantene. Helt grei måte å lage lange bolter på. Men husk at stålet i kantene er ubeskyttet og ruster lett. To skiver og to mutre på hver bolt. Så var det bare å skru sammen og teste soliditeten. Måtte til med slipemaskin og slipe ned kanter som ikke passet helt inn i hverandre.
Angrer litt på måten jeg gjorde dette på. Først hadde jeg tenkt å bruke West System epoksy dekket med tokomponent polyuretanlakk. Epoksyen er løsemiddelfri, svært sterk og krymper ikke under herding. Den passer utmerket til tre siden den trenger in i treet og danner en utrolig sterk membran utenpå treet. Den er sterkere, men viktigst, seigere enn polyester og egners seg derfor svært godt til akvarium siden man ikke riskerer at den knuser slik som den noe sprø polyesteren kan. Men den er gjennomsiktig og må males for å beskyttes. Jeg gikk in i en båtbutikk i Bergen og kjøpte 1.2 kg epoksy. Fikk omtrent bakoversveis av prisen: 450 spenn for ca en liter! Så jeg tenkte å se om jeg kunne finne et billigere alternativ. Gikk mye å leitet, men til slutt fant jeg at Mekk hadde store spann med Hempel Light primer. Disse kostet 300 kroner for stykket. Hempel lovet i sin brosjyre at den skulle være svært resistent mot vanngjennomtrenging og kunne brukes til antiosmosebehandling av båt. Men Hempelen gikk fort nedover i status. De store boksene inneholdt kun 2.25 liter og 50% var løsemiddel. Meget giftig sådan. I tillegg var det mye tørrstoff i. Så da var ikke det kjøpet så bra likevel. Jeg fant senere ut at man kunne få stor kvantumsrabatt på rein epoksy hvis man kjøpte i større mengder. Likevel gikk det greit å male. Det tok lang tid siden jeg la på 8 strøk inklusive topplag med polyurethan lakk. Slipte flatene med sandpapir før og etter første strøk for å få bort trefibre som stakk opp. I frontplaten tettet jeg grundig alle sprekker mellom plankene med West System epoksy, slipte og malte oppå med Light primer og lakk.
Det jeg kan si sikkert er at jeg ikke kommer til å bruke disse malingene hvis jeg skal lage flere akvarier. Selv om løsemiddelet skal fordampe vet man egentlig ikke helt hvilke langtidsvirkninger det kan få på dyrene. Særlig hvis man ikke skifter vann særlig ofte. I tillegg ble membranen temmelig tynn siden malingen krympet mye under herding. Har kommet frem til at det som muligens er den beste overflatebehandlingen er en pigmentert, løsemiddelfri epoksymaling som heter ”Penguard topcoat”. Den er godkjent for kontakt med næringsmidler.
Dette gikk helt greit. Silikon er et svært sterkt lim. Men det er temmelig klissete å jobbe med. Jeg brukte engangshansker og strøk ut fugene med to fingre. Det gikk mange tuber på dette karet. Glassrammen er formet som en L profil som vist på bildet. Rengjør flatene med rødsprit først. Frontplaten legges med fronten ned og det smøres en tykk silikonfuge (ca 4 mm) på den delen av rammen som er vannrett. Det er en fordel at fugen er noenlunde like tykk over det hele. Deretter legges platen oppå og presses ned i ”sengen” av silikon. Inspiser hele fugen og se at det ikke er noen gliper der glass og silikon ikke har kontakt. Press hardere hvis det er slike. Merk at vanntrykket senere vil overta jobben med å presse glasset mot rammen slik at det er rammen, og ikke silikonet, som holder platen på plass. Når den ytre delen av fugen er ferdig sprøyter man silikon i sprekken mellom glasset og den vertikale delen av L profilen. Legg tjukt på og stryk godt utover. I tillegg til glassfugen er det ikke mindre enn 8 kantfuger i sammenføyningene mellom platene. Man må ikke prøve å legge silikon mellom platene før de er boltet sammen slik at de blir limt. Dette blir er unødvendig siden platene er svært stive og boltene er mer enn sterke nok til å holde dem sammen. Karet boltes sammen først og deretter legges en fuge av silikon fra innsiden. Fugen presses mot sprekken av vanntrykket. Jo mer trykk, jo tettere blir det. Det betyr ingen ting fordi det allerede er potte tett uten noe vanntrykk og vanntrykket er uansett ikke sterkt nok til å skape noen som helst bevegelse i fugen. Men det er greit å vite at man er dobbeltsikret. Fugen legges ved at man sprøyter en tykk pølse med silikon langs sammenføyningen og stryker ut pølsen (og presser den ned i sprekken) med 2 fingre. Det er viktig at man lager pølsen like tykk hele veien for det er et forferdelig kliss å prøve å få bort eller legge til silikon i ettertid.
I hulrommene i platene la jeg inn glava isolasjon slik at strømregningen for kjøleanlegget blir litt mindre. Så kledde jeg dem utvendig med 4 millimeter kryssfiner, som igjen ble malt med oljemaling. Jeg planlegger å sette på lister og skapdører til boltåpningene senere. I tillegg må det bygges et skikkelig oppheisbart overbygg, med lysarmaturer, luker og greier.
Å bygge akvarium selv er rett og slett knallgøy. Arbeidet gikk stort sett etter planen. Jeg bygget karet utendørs om sommeren. Selv om det var sommer var det noe herk å bygge utendørs. Måtte ta inn utstyr hver kveld for at det ikke skulle ruste i duggen og når det regnet måtte hele akvariet dekkes med presenning. Men det å stå uten en fin sommerdag har også sine fordeler. Det er viktig at alt planlegges grundig på forhånd. Tegn tegninger og kjøp inn alt du trenger før den dagen du faktisk trenger det. Samtidig var det litt krevende både tankemessig og fysisk. Det var en utfordring. Hvis du har lyst på et stort akvarium og er en ekte gjør det selv-er med fingerkløe og Clas Ohlson dilla så er det bare å sette igang. Det er så gøy å holde på at det er verdt det selv om man ikke lykkes. Nå for tiden kaster jo butikkene elverktøy etter oss. Det nytter jo ikke bare å kjøpe dette verktøyet. Man må bruke det til noe også.