Kjøleanlegg

En av de tingene som sikkert skremmer mange fra å ha norsk fisk i akvarium er prisen på kjøleanlegg. Akvariumkjøleanlegg er ikke akkurat særlig tilgjengelige i Norge. Jeg har kun funnet en butikk som åpenlyst reklamerer med kjøleanlegg for salg og det er www.webzoo.net, som er den eneste skikkelig seriøse akvarienettbutikken her i landet. Og selv her er de skikkelig overpriset. Jeg har sjekket en god del rundt på nettet og funnet ut at kjøleanlegg er dyre selv i Danmark og Tyskland. Kun i USA var prisene merkbart lavere. Kjøp av kjøleanlegg i utlandet er lite fristende da de veier fra 12 til 30 kilo. Dessuten bruker amerikanske anlegg 110V spenning så da må man ha transformator for det i tillegg. En av grunnene til at det er så dyrt er rett og slett markedet. Anleggene er egentlig laget med tanke på korallrev. Korallrev ser ut til å være en rikmannshobby. Markedsgruppen her en den markedanalytikere vil kalle ”advokatene”. Det vil si folk med mye intellekt og penger. I tillegg trenger stort sett ikke koraller kjøleanlegg så man ender opp med de mest kravstore innen korallrevshobbyen. Vi norskfiskentusiaster har altså et problem her. Dette pirrer selvbyggeren i mange av oss.

Først: Litt teori

Her babler jeg litt om mine ideer rundt kjøleanlegg. Hopp over dette og gå til bildetekstene hvis du bare vil se hvordan jeg lagde kjølanlegget.

Bli kvitt varmen metoden

Det første som slår en er gjerne: Vi har så mye kulde her i landet. Vi betaler bloddyre strømregninger for å bli kvitt den. Og så skal vi pinadø betale enda mer for å få den tilbake etterpå? Det blir liksom litt sykt. Det må da gå an å få litt av kulden inn i huset! Dvs litt varme ut av huset. Jeg har lest om, og selv prøvd løsninger som går på å få akvarievarmen ut av huset. Jeg testet i en periode et kjøleanlegg som pumpet vannet i akvariet gjennom en slange ut vinduet og gjennom en løkke i en stamp med vann utenfor. Det var da vinter og kuldegrader. Anlegget funket likevel dårlig. Jeg har også gjort tester med å pumpe kald luft utenfra og ned mot vannflaten. Men dette eksperimentet ble ikke grundig nok gjennomført til at jeg vil gjøre noen konklusjon. Dessuten var det noe herk med vifter og luftslanger og et isolasjonsmareritt. Andre har prøvd anlegg der man pumper vannet gjennom en slange som går i en løkke og inneholder et kobberrør. I kobberrøret renner det en liten strøm kaldt springvann som sørger for at røret alltid holder lav temperatur. Enkelte påstår at dette fungerer bra. Det er jeg ikke enig i. Hvis karet står i et kaldt rom, det tilføres lite energi i form av lys og pumper, og man ikke er altfor pirkete på hvor lav temperaturen skal være, så kan de nok ha rett. Men hvis karet er stort, skal stå i et oppvarmet rom og man skal ha skikkelig alge- eller plantebelysning så virker disse metodene håpløse. Her er hvorfor:

Varmeoverføring

Varmeoverføring skjer mellom varme og kalde områder. Den måles i watt. Den er proporsjonal med grader i temperaturforskjell mellom områdene og størrelsen på overflaten der områdene berører hverandre.

Eksempel: Tenk deg at jeg har et helglassakvarium med dekkglass og uten pumper og lys. Det har en total glassoverflate på 1 kvadratmeter og en vanntemperatur på 24 grader. Romtemperaturen er 25 grader. Hvis jeg vet at det strømmer 10 watt inn i karet nå, så vet jeg det strømmer 10 watt per grad i temperaturforskjell. Da vet jeg hvor mye energi som strømmer inn hvis temperaturen i karet er 23 grader: Nemlig 20 watt. Hvis romtemperaturen øker med en grad i tillegg så strømmer det 30 watt inn i karet. Hvis karet hadde hatt dobbelt så stor overflate, 2 kvadratmeter, så hadde det nå strømmet inn 60 watt.

Om vinteren vil vi ha temperaturen i karet ned til 7 grader i saltvann og 4 grader i ferskvann (ferskvann er litt variabelt). Temperaturforskjellen mellom kar og rom blir da i beste fall 15 grader og i verste fall over 20. Selv om man isolerer mesteparten av karet må fortsatt frontglasset være udekket. I praksis må det luftes over vannflaten i karet, så her tilføres det mye energi. Sump og slanger fører også til kuldetap. Det tilføres energi fra pumper, typisk 50 til 200 watt. Fra lys typisk 100 til 700 watt på dagtid. Et estimat tilsier at mitt 540 liters kar med uisolert og delvis åpen topp, suger 300 watt fra luften i rommet ved en temperaturforskjell på 13 grader. Men dette er litt usikkert.

På kjølesiden er det motsatt. Vanntemperaturen i springvann er flere varmegrader. 6 grader er det kaldeste jeg har målt. Lufttemperaturen ute er høyst variabel. På Vestlandet der jeg bor er det sjelden minusgrader. I gjennomsnitt blir er det liten forskjell på temperaturen i kjølemediet og i akvarievannet. Vi skal altså lage et kjøleanlegg som transporterer ut hundrevis av watt med en temperaturforskjell på noen få grader. Au.

Varmepumpemetoden

Et vanlig akvariekjøleanlegg er en varmepumpe: Varmen pumpes fra karet og ut i rommet karet står i. Energiøkonomisk sett er dette en veldig bra løsning hvis rommet er oppvarmet. Da brukes all energien fra pumper og lys til å varme rommet. Energien som kjøleanlegget forbruker går også til å varme rommet så driftingen av karet blir ”gratis” siden man likevel måtte ha benyttet ovner til å varme rommet. Om sommeren er det en mindre god løsning. Da må man lufte ut varmen og energien går tapt. Disse anleggene fungerer på samme måte som kjøleskap, frysebokser, aircondition, luftavfuktere osv. De består av en lukket rørkrets fyllt med et spesiellt stoff, kjølemediet. Rørkretsen er delt i to deler, den varme og den kalde delen. I den varme delen er mediet sterkt komprimert og i væskeform. I den kalde delen er mediet i gassform under lavt trykk. I overgangen fra den kalde til den varme delen står en kompressor og suger til seg medium, slik at det alltid blir undertrykk i den kalde delen. Kompressoren presser sammen mediet slik at det går over i væskeform og skyver det ut i den varme delen. I denne prosessen øker temperaturen i mediet voldsomt (fyskikkens lover). Den varme delen går typisk gjennom en radiator slik at varmen overføres til luft. I overgangen fra varm til kald del er det et kapillærrør som er så trangt at bare litt medium slipper gjennom. Når det kommer ut på andre siden fordamper det straks på grunn av undertrykket og blir isende kaldt.

Selvbygging av varmepumpe

Å bygge et kjøleanlegg selv går an. Desverre er det ingen triviell sak. Å få en kjølekrets opp å gå krever flere typer utstyr. Blant annet må man ha en elektrisk vakumpumpe som koster fra 3000 kroner og oppover. Den kan ikke kjøpes i vanlige butikker. Man må ha partikkel- og fuktfilter, kjølemedium og utstyr for påfylling av dette.

Selvbygging uten å bryte kretsen

En dag jeg så en avisannonse for en luftavfukter som kostet 2800 kroner på Elkjøp falt jeg rett og slett for fristelsen. Jeg bestemte meg for å kjøpe den for å skru den fra hverandre og se hvordan den så ut inni. Jeg visste at hvis den kalde delen av kjølekretsen kunne pakkes inn i en vanntett beholder og det på en eller annen måte var mulig å fortsatt få luften til å strømme gjennom radiatoren så hadde jeg et kjøleanlegg uten å måtte bryte kretsen. Utgifter og arbeid med vakumpumper, kjølemedium og annet styr ville være unødvendig. Da dekselet var fjernet fra den halvmeter høye boksen av en maskin viste det seg at kjøledelen bestod av et mykt aluminiumrør. Ikke bare var det enkelt å pakke inn i en vannbeholder, men det gikk også an å bøye hele røret ned i ”underetasjen” til kjøleren slik at det kom ut av luftstrømmen. Tegningene nedenfor viser tankegangen.

Luftavfukteren sett bakfra. Radiatoren øverst og kulderøret, som går i en spiral, ferdig nedbøyd. Skal love jeg var nervøs da jeg bøyde dette røret. En liten brist og det hadde vært 2800 kroner ut vinduet.

Det første jeg måtte gjøre var å lage en beholder som passet nøyaktig rundt kjøleribbene. Jeg tok det materialet jeg hadde for hånden, rester av 12mm kryssfiner. En eske ble skåret ut og limt sammen med smeltelim.

Det ble borret hull til vanninntak og uttak. I disse hullene limte jeg rørbiter som passet til slangene. I lokket lagde jeg hull til kjølerøret. Så malte jeg hele greien med Blitemas gulvmaling. Dette er en 2 komponent epoksy maling til betonggulv. Noe det samme som ”Sigural” malingen som selges i vanlige malingbutikker, men til ca en tredjedel av prisen.

Når malingen var herdet var tiden inne til å plassere boksen rundt rundt kjølerøret. Det passet akkurat nedi og jeg tok 3 plastplater som jeg klippet ut fra en slags gammel takrenne og limte nedi med silikon slik at vannet var nødt til å bevege seg i sikksakk inne i boksen for å komme i kontakt med mest mulig rør. Boksen støttes opp fra undersiden slik at ikke vekten bøyer røret enda mer.

Topplokket ble limt på og alle hull tettet med akvariesilikon. På grunn av den klossete utformingen av hullene til kjølerøret tok det et par forsøk å få boksen tett. Jeg gjorde et par tabber ved design av denne boksen: Den skulle hatt et lokk som kan tas av slik at kontroll og vedlikehold av innholdet kan skje regelmessig. Slik det er nå må jeg skjære opp silikonet for å få den åpnet. Dessuten burde det vært mulig å få ut luftbobler inne i boksen. Nå kan jeg ikke engang vite om all luft er ute av boksen. Enda mindre få den ut hvis den er der. Temmelig dumt. Men, man lærer av sine feil.

Anlegget uten deksel. Det viste seg at avfukteren hadde en timer som koblet ut kompressoren deler av tiden. Denne fjernet jeg sammen med nivåbryteren for væskeoppsamlingsbøtten og fuktmåleren.

Tilbake Hjem